0

Optimisme hos klimaforskerne

Da er vi endelig i gang med et nytt skoleår og ikke minst Grønn innovasjon 2.0 her på Nordahl Grieg videregående skole (NGV). Nærmere 30 vg2-elever og 6 lærere ser med store forventninger frem mot de neste 10 månedene, i en tid da de grønne løsningene ser ut til å vinne frem mer og mer i samfunnet vårt. Sentrale stikkord for den grønne innovasjonslinjen ved NGV er tverrfaglig prosjektbasert fremtiden innovasjon, og elevene har valgt å enten fordype seg i realfag (Fysikk + IT) eller økonomi (EBU + Markedsføring og ledelse), med felles møtepunkt i faget “Teknologi og forskningslære” (se figuren under).

grønn-innovasjon-fag

I dag (onsdag 30. august 2017) har elever og lærere ved den grønne innovasjonslinjen vært på bytur og bl.a. besøkt Bjerknessenteret for klimaforskning. I et engasjerende og lærerikt foredrag fortalte direktør Tore Furevik at optimismen er på vei tilbake hos klimaforskerne.

canvas2

For omsider ser det ut til at verden forstår at noe må gjøres for å hindre den store katastrofen. Selv om USAs president Donald Trump har trukket landet ut av Parisavtalen, erkjenner de fleste andre at grønn energi er fremtiden. Et godt eksempel er Kina med sin storstilte utbygging på solenergi. Så nå gjelder det at norske politikere følger opp!

Dagens bytur begynte med frokost på VilVite, hvor alle hadde tatt med seg noen godbiter til måltidet.

IMG_1243

Deretter var det duket for læringsprogrammet «Elevspleis», hvor elevene skulle jobbe i grupper og samarbeide om å lage en kjedereaksjon som går fra start til mål. En flott aktivitet hvor elevene fikk benyttet sin naturfaglige kompetanse i det kreative arbeidet – og stor honnør til VilVite som gang på gang makter å lage aktuelle og lærerike læringsprogrammer som engasjerer ungdommen!

IMG_1244

IMG_1245

IMG_1246

Deretter var det tid for å besøke Tore Furevik og Bjerknessenteret for klimaforskning.

IMG_1251

Vi startet besøket med et særdeles spennende foredrag (som beskrevet over), og deretter fikk elever og lærere gleden av å hilse på de andre forskerne tilknyttet dette internasjonalt svært høyt anerkjente klimaforskningssenteret.

ellenviste

IMG_1256

En flott dag – og en utmerket start på Grønn Innovasjon 2.0 🙂

0

Store forventninger til den grønne innovasjonslinjen

Jeg er veldig usikker på hva jeg vil jobbe med i fremtiden, fordi jeg er interessert i så mange forskjellige ting. Grønn innovasjon holder alle dører åpne for fremtiden, og åpner kanskje en ny dør til en jobb som ikke eksisterer enda.
Maria Bruvik (16), Nordahl Grieg vgs.

Maria Bruvik, Sara Kolsrud Ellingsen og Selma Jerad går alle tre på VG1 studiespesialiserende ved Nordahl Grieg videregående skole. Da de for en tid tilbake skulle foreta det viktige fagvalget for VG2, var interessene ulike hos de tre venninnene: Maria ønsker å studere noe innen realfag, Sara tenker seg å bli ingeniør eller arkitekt, mens Selma planlegger å jobbe innenfor ledelse og markedsføring. Men selv om fremtidsperspektivene er ulike, gløder de tre ungdommene for klimaspørsmål og behovet for å skape en grønn fremtid. Derfor ble valget enkelt når de oppdaget at Nordahl Grieg vgs tilbyr en grønn innovasjonslinje på VG2 som samler både realister (Maria og Sara) og økonomer (Selma). Som forklart i tidligere blogginnlegg (blant annet i “Grønn innovasjon 2.0“), består den grønne innovasjonslinjen av realfagselever (Fysikk + IT) og økonomielever (EBU + Markedsføring og ledelse), med felles møtepunkt i Teknologi og forskningslære. I skrivende stund har 27 elever meldt seg på til Grønn innovasjon 2.0 for skoleåret 2017/18, og Maria legger ikke skjul på at hun gleder seg: “Det kommende skoleåret ser jeg veldig frem til. Det blir spennende å se hvordan fagene fungerer sammen i linjen, da jeg har hørt masse positivt om det! Jeg håper vi får gjort mye lærerikt og kjekt sammen med andre, og dratt på utflukter relevante for fagene. Jeg har også fått høre at grønn innovasjon har mange spennende samarbeidspartnere som jeg gleder meg veldig til å møte”.

bilde-MSS
fra venstre: Sara Kolsrud Ellingsen, Selma Jerad og Maria Bruvik.

Sara kan fortelle at hun ser for seg “…et år med mange gøye og lærerike prosjekter hvor vi får jobbet på tvers av fagene og hvor vi finner en “løsning” på problemet selv”. Hennes tanker om det kommende skoleåret oppsummerer godt hva som kjennetegner den grønne innovasjonslinjen ved Nordahl Grieg vgs, nemlig tverrfaglighetprosjektbasertfremtidsrettetinnovativ.

De tre ungdommene har i flere år reflektert rundt klimaspørsmål. For Selma sin del begynte det i overgangen til tenårene: “Klimaspørsmål er noe jeg har vært interessert i en god stund nå og jeg tror jeg begynte å tenke og diskutere det med andre når jeg var rundt 12-13 år. Jeg snakket masse med pappa om hvordan verden kom til å være fremover og hvorfor det kommer til å skje”. Maria ble opptatt av klimaspørsmål noen år senere: “Det var vel i 8. klasse jeg fikk øynene opp for naturfag og klimaspørsmål. Vi hadde et prosjekt om nettopp dette som var utrolig spennende. I senere tid har jeg også fått mange venner som har vist stort engasjement for klimaspørsmål, i blant annet ungdomsorganisasjonen Natur og Ungdom”. For Sara sin del begynte interessen allerede på barneskolen: “Jeg hadde en god venninne på barneskolen som var veldig opptatt av klima og miljø. Hun hadde el-bil før det ble “inn” og hun fortalte meg om global oppvarming”.

Alle de tre ungdommene deler en felles bekymring for de globale klimaendringene som finner sted. I den forbindelse peker Selma på økt havnivå, issmelting og mulig utryddelse av isbjørn. Maria trekker videre frem ekstremvær og økte temperaturer, mens Sara har noen ord å komme med til klimafornektere: “Jeg synest at det er skremmende mange som ikke tror på global oppvarming og at de globale klimaendringene er menneskeskapte. Naturen er sårbar og den drastiske temperaturøkningen er viktig å få under kontroll”.

Om troen på at vi mennesker skal klare å løse de globale klimautfordringene er ungdommene delte. Selma og Sara er de mest optimistiske, og sistnevnte sier: “Jeg tror vi har de ressursene og den kunnskapen vi trenger for å løse de globale klimaendringene”. Men Maria er ikke like overbevist: “Jeg er usikker på om de globale klimautfordringene kan løses av mennesker, nettopp fordi de skjer så fort. Det er vanskelig å bremse ned på noe vi lever av, som for eksempel produksjonen av olje og gass, men å finne nyere og mer moderne måter å skaffe energi på blir heldigvis satset mer og mer ressurser på. Jeg tror at hvis flere engasjerer seg i kampen, kan vi komme mye nærmere målet om å løse de globale klimautfordringene”.

0

Grønn innovasjon 2.0

På denne tiden for to år siden planla vi oppstarten av en grønn innovasjonslinje ved Nordahl Grieg videregående skole. Det skulle bli begynnelsen på et fantastisk lærerikt og spennende skoleår 2015/16, både for elever og lærere.

Nå er vi påny igang med å forberede Grønn Innovasjon 2.0 for kommende skoleår 2017/18. Tilbudet gis til de som begynner på VG2 studiespesialiserende, og denne innovasjonslinjen består både av realfagselever (Fysikk + IT) og økonomielever (EBU + Markedsføring og ledelse), med felles møtepunkt i Teknologi og forskningslære (se figuren under).

grønn-innovasjon-fag

Sentrale stikkord for den grønne innovasjonslinjen ved Nordahl Grieg vgs er tverrfaglig prosjektbasert fremtiden innovasjon, og nederst i dette blogginnlegget utdypes disse stikkordene.

Men først: I dag hadde vi gleden av å møte elevene som skal gjennomføre Grønn Innovasjon 2.0 fra høsten av. I den anledning hadde vi også invitert Helene Frihammer fra Klimapartnere Hordaland, som gav et svært inspirerende og engasjerende klimaforedrag.

helene1

Innledningsvis pekte Frihammer på de mange utfordringene verden møter i dag – alt fra klimaflyktninger til økt flomfare i Nordfjord. Deretter viste hun frem en rekke eksempler på hvordan kreative innovasjonsløsninger gir håp for fremtiden.

Tilstede på dagens samling var også noen av elevene fra det første kullet på grønn innovasjon, som koste seg med velsmakende pizza:

vg3

Men først og fremst var møtet i dag for de nye elevene som starter på grønn innovasjon kommende skoleår 2017/18.

bilde2

bilde3

Etter pizza og foredrag ble elevene utfordret til å skrive 6 ord om fremtidens klimautfordringer, og som dere ser var det mye spennende og variert som kom til uttrykk:

lapper

amanda     henrik

isakwi

mie

johan

magnus

maria

mathias

lapper2

Oppsummert ble dette en veldig givende dag på Nordahl Grieg videregående skole, hvor vi nå gleder oss stort til å sette igang med Grønn Innovasjon 2.0.

Nedenfor gis mer informasjon om hva denne grønne innovasjonslinjen handler om (deler av teksten nedenfor er tidligere publisert i blogginnlegget “På vei inn i fremtiden“).

Tverrfaglig og prosjektbasert
På grønn innovasjon skal det jobbes tverrfaglig. Akkurat det er forsåvidt ikke noe spesielt, de aller fleste av oss pedagoger har selvsagt samarbeidet på tvers av faggrenser tidligere. Men det unike er at denne tverrfagligheten er mye mer gjennomgripende på denne grønne innovasjonslinjen. Før vi gjennomførte grønn innovasjon for to år siden, hadde jeg så langt i min lærergjerning konsentrert meg utelukkende om “mine” fag, som er fysikk, matematikk og naturfag. Hva lærerne i Teknologi og Forskningslære og IT drev på med hadde jeg igrunnen ikke helt oversikt over. For ikke å snakke om fag som EBU og Markedsføring og ledelse, der var jeg nærmest blank! Men gjennom dette grønne innovasjonsprosjektet var det slutt på å sitte på hver vår tue. Nå skulle vi samarbeide tett alle sammen, og ett av de grepene vi gjorde for to år siden var å sitte sammen og diskutere de ulike fagenes kompetansemål og egenart. En av de viktige erkjennelsene slike diskusjoner gav meg, er at det ikke er nok å bruke fysikkunnskaper til å lage en teknologisk duppeditt som kan være bra for miljøet. Folk kjører for eksempel ikke elbil bare for at det er miljøvennlig. Derimot kan de tenkes å gjøre det hvis de kan kjøre i kollektivfelt, ha gratis offentlig parkering, slippe moms ved kjøp osv… Altså: For å skape et best mulig sluttprodukt, er vi avhengig av å samkjøre kompetansen fra en rekke ulike fag. Og det er nettopp denne tverrfagligheten som skal speile det grønne innovasjonsprosjektet: Gjennom skoleåret skal elevene jobbe prosjektbasert og bruke kunnskapen fra de ulike fagene til å komme opp med ulike produkter. Disse vil forhåpentligvis i noen tilfeller være så bra, lønnsomme og miljøvennlige at elevene kan selge det gjennom sin egen bedrift.

Fremtidig innovasjon
Hva skal vi jobbe med i fremtiden? Vi vet at samfunnet endrer seg raskere enn noengang før, og at mange av fremtidens jobber ennå ikke eksisterer. Vi vet at innovasjon vil være viktig for å videreutvikle og skape nye arbeidsplasser, og vi vet at teknologi har fått og vil ha en sentral rolle i menneskers liv. Vi vet også at grønne innovasjoner vil være bærekraftige og mer levedyktige enn de som ikke er klimavennlige. Vi vet at klimaet er truet, og at det skrikes etter de gode løsningene. Vi tror det er større muligheter for å lykkes med innovasjoner dersom ulike faggrupper jobber sammen. Dersom realister og økonomer jobber sammen om innovasjon, er det lettere å luke vekk tekniske og økonomiske svakheter ved innovasjonen.

For at Norge skal være en offensiv bidragsyter i samfunnsutviklingen, bør arbeidet med grønne innovasjoner starte i skolen. Gjennom å jobbe prosjektbasert vil både realfags- og økonomielevene få utvidet horisonten sin og få en langt bedre forståelse av hvordan samfunnet fungerer og hva som vil være de gode løsningene.

0

Leketid

Etter høstferien 2015 startet vi det “hemmelige” prosjektet En ren hverdag. I prosjektet har elevene utarbeidet ideer og produkter som skal hindre forsøpling og holde det rent rundt oss. Prosjektet har flere faser, og i den første uken var det markedsundersøkelser for økonomielevene i Markedsføring og ledelse, deretter startet elevene idéutvikling i Entrepenørskap og bedriftsutvikling.

I mellomtiden hadde vi litt fri fra prosjektet i Teknologi- og forskningslære. En glimrende mulighet til å teste ut et konsept vi foreløpig kaller

Leketid

Konseptet er slik: laboratoriet er åpent, lærer er tilgjengelig og kan veilede. Men elevene kan gjøre akkurat hva de vil.

Tanken er å la elevene utforske sine egne interesser, uten noen forpliktelser eller krav utenfra. Elevsentrert læring om du vil.

Kanskje eleven har lyst til å lære å lodde? Eller kanskje utforske bruk av ulike sensorer med Arduino? Lage en LED-kube? Eller tegne i AutoCAD? Lage Eiffeltårnet med loddetinn? Modifisere RC-bilen din? Bare prate? Spille dataspill? Lese til matteprøven?

Ja, noen valgte også å lese til en prøve, til tross for at de har adgang til et skaperverksted fullt av morsomme ting. Men, det fikk de gjøre, det er hele konseptet, ingen krav eller formaninger fra lærers side. Leketid er et forsøk på å signalisere at elevene skal slippe seg litt fri mentalt.

Så hva skjedde?

Å slippe elevene løs på denne måten er et ganske spennende eksperiment. Elevene syntes tydelig det var et gøy konsept. Og i de par sesjonene vi har hatt foreløpig har de gjort mange forskjellige ting, faktisk de fleste av forslagene over, med unntak av RC-bil.

Sesjonene preges av høy entusiasme i begynnelsen, dyp konsentrasjon, og til slutt prat. Ca. 90 min ser foreløpig ut til å være en fin tidsramme. Det er passe tid til at elevene kommer igang med det de vil, får nok tid til konsentrasjon og til å komme et stykke på vei. Samtidig, etter 90 min virket våre elever mette og klare for andre ting.

Hvorfor gjør vi dette?

Dette er et eksperiment. Vi ønsker å se hva som skjer når elevene får full frihet i skoletiden til å gjøre det de har lyst til, når de har tilgang til skaperverksted, gaminglab og lærer. Vi forventet, og har også observert at det skjer mye læring i leketiden. Mange elever hadde lyst til å prøve å lodde, mange hadde lyst til å lære AutoCAD. Vi er også nysgjerrig på hva slags prosjekter elevene kan finne på når de får fritt spillerom. Vi har sett et par eksempler hvor man f.eks. ønsket å lage figur i loddetinn, eller lage en lysende kube med LED.

Richard Feynman vant nobelprisen i fysikk for sitt arbeid innen kvanteelektrodynamikk[1].  De store oppdagelsene han gjorde kom ifølge Feynman når han lekte seg med fysikken, når han ikke brydde seg noe om betydningen av det han gjorde[2]. Science fiction-forfatter og professor i biokjemi Isaac Asimov, skrev noen liknende tanker om kreativitet[3]: kreativiteten har det best i uformelle omgivelser når det ikke er noen eksterne insentiver knyttet til kreativiteten, når man tør å slippe seg litt løs.

Gjennom egne erfaringer vet vi at elevene noen ganger kan få litt skylapper, spesielt når det blir snakk om vurdering. Elever blir lett fokusert på hva læreren ønsker at de skal svare eller gjøre. Men for en gangs skyld får de ikke mulighet til å lure på det, alt er opp til dem.

[1] The Nobel Prize in Physics 1965 http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1965/

[2] “Surely you’re joking, Mr. Feynman”, by Richard Feynman, Copyright 1985, pg. 157-158. https://www.physics.ohio-state.edu/~kilcup/262/feynman.html

[3] How Do People Get New Ideas?, by Isaac Asimov, MIT Technology review,  20.oktober 2014 (Asimovs essay er fra 1959) https://www.technologyreview.com/s/531911/isaac-asimov-asks-how-do-people-get-new-ideas/

 

1

Våre gode samarbeidspartnere

«Klima og miljø er bokstavelig talt et hett tema for tiden. Som utdanningsinstitusjon ser vi det som vårt ansvar å skape arenaer som gir unge mennesker en reell mulighet til å ta ansvar for fremtiden. De trenger en ny type kunnskap, de må øves opp til å jobbe på andre måter, samhandle på tvers av fagdisipliner og med eksterne parter. Med dette som utgangspunkt planlegger vi på Nordahl Grieg videregående skole å opprette et utdanningsløp for grønn innovasjon»

11846766_10152963876591389_3932080025605343673_n

Med ordene over inviterte rektor Lin Marie Holvik høsten 2014 næringsliv og høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner til et samarbeid om et grønt innovasjonsstudie ved Nordahl Grieg vgs. Responsen skulle vise seg å være svært god, og på det første planleggingsmøtet vårt den 28. januar 2015 var en rekke sentrale samarbeidspartnere tilstede: Tidl. fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås ved Universitetet i Bergen, strategisk rådgiver Hanne Wetland ved Innovasjon Norge, Arild Lunde fra Forsvarsbygg & Norsk Solenergiforening Bergen, samt Vegard Laukhammer, leder for fornybar energi i CMR og ildsjelen bak Greenstat.

Samtalene fra dette første planleggingsmøtet bekreftet at ideen om et grønt innovasjonsstudie på vgs var både bærekraftig og ønskelig. De eksterne samarbeidspartnerne gav klar tilbakemelding på at Nordahl Grieg vgs burde gå videre med planene om en grønn innovasjonslinje, og flere likte spesielt tanken om at helt ulike fagdisipliner internt og eksternt skulle møtes og samarbeide om ulike tema. Tømmerås fra UiB satte ord på det mange i rommet denne onsdagen trolig tenkte: “Dette er et sabla gøy initiativ“!

Så arbeidet om en grønn innovasjonslinje fortsatte for fullt ved Nordahl Grieg vgs våren 2015, og endte som kjent med at vi startet opp med det første grønne kullet dette skoleåret.

Som vist i flere blogginnlegg har vi hatt stor glede av våre gode samarbeidspartnere denne oppstartshøsten. Allerede på åpningsdagen 20. august hadde vi gleden av å ønske velkommen Professor Tore Furevik ved Univ. i Bergen og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Deretter var det duket for ett av høstens store prosjekter, Fremtidspiloten, som har vært et samarbeidsprosjekt mellom Raftostiftelsen, Impact Hub – Bergen og Bærekraftige Liv. Dette prosjektet kan dere lese mer om i blogginnlegget “Syv intense uker er tilbakelagt“. Her får vi også høre om den dagen da elevene ved grønn innovasjon fikk lære om utvikling av forretningsmodeller under kyndig ledelse av Hanne Wetland og Claus Gladyszak fra Innovasjon Norge.

I begynnelsen av november fikk vi besøk av Nils-Ottar Antonsen fra Høgskolen i Bergen og Per Svae fra Hordaland Fylkeskommune, og på bildene under diskuterer elevene fremtidens energiløsninger med gjestene.

IMG_2333

IMG_2341

Selv om den grønne innovasjonslinjen ved Nordahl Grieg vgs kun er knappe 4 måneder gammel, begynner listen over aktuelle samarbeidspartnere å bli særdeles omfattende. Så det er bare å glede seg til fortsettelsen 🙂

Her følger en oversikt (i tilfeldig rekkefølge) over våre gode samarbeidspartnere:

  • Universitetet i Bergen
  • Norges Handelshøyskole
  • Høgskolen i Bergen
  • DNV GL
  • Greenstat
  • Norsk Klimastiftelse
  • Klimastiftelsen
  • BIR
  • BKK
  • Bergen Solenergiforening
  • Forsvarsbygg
  • Bergen Næringsråd
  • Innovasjon Norge
  • Raftostiftelsen
  • Impact Hub – Bergen
  • Bærekraftige Liv
  • Hordaland Fylkeskommune
  • Naturvernforbundet
0

Gaming for å forstå fysikkens lover

Ved Nordahl Grieg vgs har det de siste årene vokst frem en unik kultur for bruk av spill i undervisningen. En viktig årsak til dette heter Aleksander Husøy og Tobias Staaby. Som del av lektorstillingene sine ved skolen er de to lærerne spillpedagoger, og i 2015 vant de Gullepleprisen for måten de har utnyttet IKT i læring på en god måte. I samarbeid med Senter for IKT i utdanningen har Husøy og Staaby utviklet læringsopplegg for iktipraksis i The Walking Dead i etikk og Civilization IV i samfunnsfag, engelsk og norsk.

Men det er ikke bare Husøy og Staaby som har latt seg inspirere til å inkludere spill i undervisningen. Allerede i 2012 benyttet lektor i fysikk, Jørgen Kristoffersen, spillet Portal 2 i fysikktimene. Til PressFire uttalte Kristoffersen blant annet dette: “Spillet blir et avansert verktøy for å gjennomføre fysikkforsøk. Dette verktøyet gir meg og elevene muligheter for ting som er vanskelig i den virkelige verden, for eksempel kan en slippe objekter (eller spilleren selv) fra svært store høyder uten å risikere liv og lemmer”.

Personlig har jeg liten erfaring med bruk av spill i undervisningen, men takket være nybrottsarbeidet til strålende pedagoger som Husøy, Staaby og Kristoffersen, har jeg nå omsider tatt sjansen på å prøve meg. De siste ukene har realfagselevene ved den grønne innovasjonslinjen jobbet med bl.a. Newtons lover, og nå er tiden kommet for å sjekke om disse lovene (og andre fysiske lover) har gyldighet i spillet Portal 2. Konkret skal elevene arbeide med følgende problemstillinger:

  1. Design et eksperiment hvor du måler tyngdens akselerasjon i spillet. Bruk enhet paneler/s^2
  2. Anta at tyngdens akselerasjon er den samme som på jorden: 9.81 m/s^2. Hva må et panel da tilsvare i meter? Virker det rimelig?
  3. Gjengir spillet alle fysiske lover korrekt? Test ut to til tre av de fysiske lovene du har lært om i år ved hjelp av vitenskapelig metode. Lag hypotesetester/demonstrasjoner som viser at spillet gjengir fysikken riktig/galt.

Torsdag denne uken (19/11) hadde elevene sin første økt i Nordahl Grieg sitt gamingrom, og det var tydelig at spill er noe som fenger elevene. Ved to anledninger fortalte jeg ungdommene at “nå er det friminutt”, begge ganger til “døve ører”. Som bildene under viser, var konsentrasjonen på topp hele tiden 🙂

IMG_2434IMG_2443.jpgIMG_2428.jpg

 

 

 

0

– Vi vil klare å redde kloden

To av elevene ved den nye grønne innovasjonslinjen til Nordahl Grieg vgs er Jørgen Holstad Engelsen og Magnus Haukeland.

begge      (Jørgen til venstre, Magnus til høyre)

Begge er godt fornøyde med opplegget så langt: “De første 7 ukene ved det grønne innovasjonsstudiet har vært lærerikt med besøk fra mange spennende og interessante personer” forteller Jørgen som spesielt trekker frem foredragene til Claus Gladyszak fra Innovasjon Norge og Tore Furevik fra Bjerknessenteret for klimaforskning/Universitetet i Bergen. “Skoledagen har vært gøy med mange alternative former for læring” slår Jørgen fast. Magnus deler flere av de samme tankene: “De første ukene har vært litt som jeg håpet på, vi har gjort prosjekter som har vært veldig lærerike og interessante, særlig besøket fra Innovasjon Norge. Det har vært en god kombinasjon mellom skole og alternativt innhold”.

Magnus    Jørgen

Et annet prosjekt som trekkes frem er FremtidsPiloten (som dere kan lese mer om i dette innlegget), og spesielt den siste delen som handlet om ideutvikling og skaperkraft. Dette arbeidet ble gjennomført hos Impact Hub Bergen, der elevene skulle omsette egne ideer til utvikling av prototyper og teste løsninger. “Prototypverkstedet med The Hub var ekstremt gøy” er den klare dommen til Jørgen (noe denne videoen tydelig viser 🙂 ), som håper å få fortsette med lignende aktiviteter ved den grønne innovasjonslinjen i tiden fremover. Om forventningene sine til fortsettelsen videre forteller Magnus: “Jeg håper på flere prosjekter hvor vi kanskje jobber med bedrifter eller gründere, og at vi skal ta for oss framtidsrettede problemstillinger”.

“Hemmelig” prosjekt
Når det gjelder veien videre, vil elevene ved den grønne innovasjonslinjen få presentert et konkret prosjekt å jobbe med mandag 12/10 etter høstferien. Dette prosjektet vil de så holde frem med til medio desember måned, og vi lærere er utrolig spente på hva som kan komme ut av dette arbeidet. Foreløpig vet ikke elevene hva prosjektet skal handle om, og grunnen til dette er at vi ønsker elevenes løsninger på det problemet vi skal presentere for de. Så i stedet for at elevene skal bruke høstferien til å spørre familie, venner og bekjente om innspill på prosjektets problemstilling, ønsker vi at de skal komme med sine egne tanker, vurderinger og refleksjoner når de starter opp med prosjektet om ca 10 dager.

h9X22OiOwvLizJ1k2lN8DOdozA-3drGuwQH72-ERbbw   

Strategiske valg
Men selv om elevene ennå ikke vet hva de skal jobbe med etter høstferien, vil de ikke møte opp uforberedt. For mange av de aktivitetene og valgene vi lærere har gjort gjennom oppstartsperioden har skjedd med tanke på dette første egne prosjektet. Eksempelvis har elevene gjennom fysikkundervisningen så langt arbeidet med følgende tema: “Elektrisitet” og “Fysikk og teknologi“. Begge disse temaene blir vanligvis gjennomgått på slutten av skoleåret, all den tid både “Ergo” og “Rom stoff tid” (som er de to brukte læreverkene i fysikk i Norge) omtaler disse temaene sist. Men vi har vurdert det dithen at kunnskapen elevene får om disse temaene vil være hensiktsmessig når de møter på det “hemmelige” prosjektet etter høstferien. Fysikkundervisningen har forøvrig skjedd i nært samspill med undervisningen i Teknologi og forskningslære, der elevene har brukt den første tiden på å bli kjent med grunnleggende elektronikk. Elevene har lært om ulike komponenter som motstander, dioder og sensorer, samt gjort noen små forsøk med komponentene og testet litt hvordan de fungerer i en krets. Dette grunnlaget gir elevene noen av verktøyene de trenger når de skal begynne å designe produkter. Etter de 7 første ukene har nå elevene et fint grunnlag til å leke seg med elektronikken fremover.

MvJHLoHoLEnPikofwkrTJqJB9Kg_zyGrLw-YLUGvnII


Motivasjonen bak å velge den grønne innovasjonslinjen

Tilbake til de to elevene og deres motivasjon for å velge den grønne innovasjonslinjen ved Nordahl Grieg vgs. Magnus sier: “Jeg valgte den grønne linjen først og fremst fordi jeg syntes den hørtes veldig interessant ut. Dessuten er linjen veldig framtidsrettet, og jeg tror den ekstra kompetansen jeg kan få her vil være attraktiv i framtiden”. Jørgen har lignende tanker for sitt valg: “Jeg valgte denne linjen fordi jeg er interessert i nyskapende teknologi og hadde lyst til å være med på å skape noe nytt. Synes også det grønne skiftet som er nødt til å skje i Norge er spennende å være med på”.

zbCpa8C4Iw-z66gqswF-TmpnCI_AyRJDQlHuW4tDNeE

Livet etter vgs
Når det gjelder planer for høyere utdanning etter videregående, er Jørgen klar i sin tale: “Jeg har lyst til å flytte til Trondheim og ta ingeniørstudiet ved NTNU“. Magnus er noe mer usikker: “Fortsatt litt tidlig å si eksakt for min del, men det blir i allefall noe innen grønn innovasjon”. Om drømmejobben til Magnus hersker ingen tvil: “Jeg er eier for en bedrift jeg startet etter en ide jeg fikk fra den grønne innovasjonslinjen”. Jørgen sin drømmejobb er å “jobbe i et nytt firma som har æren av å ha brakt Norge fra olje-alderen og inn i en grønn fremtid. Slik som Statoil skapte oljeeventyret for Norge for 40 år siden”.

Vil vi redde kloden?
Det store spørsmålet er uansett om det nok tid til å redde kloden. Hva tenker to unge og reflekterte herremenn om fremtidsutsiktene for planeten vår? En nøktern Jørgen konstaterer at det er mange dyktige personer som jobber hardt for å finne nye bærekraftige løsninger. “Jeg tror at vi kan klare å redde jordkloden, men det vil kreve handling før det er for seint”. Magnus er langt mer optimistisk: “Ved hjelp av den grønne innovasjonslinjen, blir det null problem. Vi vil klare å redde kloden” 🙂