Green Innovation Students inspire European education stakeholders

Note: This post is written in English (instead of Norwegian) as it adresses a European expert meeting in education known as the EMINENT conference.

This week (15-17 November) the annual EMINENT conference took place in Brussel. EMINENT is organized by the European Schoolnet and is “…an expert meeting in education networking bringing stakeholders from across Europe together to discuss the next challenges and potential solutions to ensure an innovative education for all”.

Important keywords for the conference this year was learning spaces, time and eco-systems, and EMINENT 2017 brought key actors from across Europe to contribute to the relevant discussions. This included four of our Nordahl Grieg students at the Green Innovation Line. In a live streaming event Thursday around noon, Henrik, Maria, Andrea and Mathias spent 10 minutes in their Technology and Research lab at Nordahl Grieg upper secondary school (NGV), explaining for the European education stakeholders what matters when it comes to learning space, time and eco-systems. This Norwegian learning lab was joined by students from Austria, Estonia and Spain, giving the youths an important voice during EMINENT 2017.

Our students in their learning lab at NGV

The same students via projector screen on stage in Brussel

As an introduction to these student presentations, this short movie about the Green Innovation Studies at NGV was shown to the audience (courtesy of Sara Kolsrud Ellingsen).

Then the floor was given to the students, and Maria started the show, explaining in more details what the Green Innovation Studies at NGV really means:

In Green Innovation studies, the learning is project based, which means we try to learn the curriculum through cooperation and projects. Students doing physics and information technology, work closely together with students doing marketing & leadership, and entrepreneurship & corporate development. All students meet in technology and science class, in this lab. Interdisciplinary is the key to everything in these studies. Everything has a “green” profile, and we work with a focus on a greener future. In our projects we always try to come up with sustainable and environmentally friendly solutions“.

Also, Maria mentioned some of our partners: “We have been cooperating with a lot of businesses and organisations here in Bergen, like Impact Hub, Innovation Norway, the University of Bergen and VilVite“.

Students at the Green Innovation Line visiting the science centre VilVite

Then it was Henriks turn, focusing on the many learning spaces:

In Green Innovation studies we have multiple learning spaces, not just our technology and research lab. Our learning spaces depends on the projects we are working with – we choose our learning spaces based on our needs. Nowadays we have an ongoing project where we are making an electronic product or device. For this type of project we need the lab and what comes with the lab, the 3D printers, laser cutter etc. During other projects we use different learning spaces like our city center, different companies and institutions whom our studies are cooperating with. We work in the most relevant surroundings during our many projects, where the learning environment is facilitated for our studies”.

The “Green Innovation” way of working compared to more traditional work was adressed by Andrea:”


The fact that we use spaces and facilities that are located outside of our school for learning purposes, makes the experience within the subject that much more real. We grow more personally attached to the things we learn about, and it is so much easier to get motivated or inspired if you’re out learning in the field, instead of sitting behind a desk working on papers. We strongly believe that this is in fact the best way to learn new things, and we’re all really happy with our decision to choose Green Innovation”.

Students at the Green Innovation Line meeting and discussing climate science with experts from the Bjerknes Centre for Climate Research

“In our classes, the four of us are much more active and participative than we would have been in regular classes, and we think this is because we have a combination of very good teachers, and a lot of “field-work”. We are certain that this combination makes us go deeper into the subjects we are learning about, which results in the fact that we learn much more, both in a fun and practical way“.

Also, Andrea pointed out important differences between Nordahl Grieg upper secondary school and other more traditional Norwegian schools:

For starters, we try to use our computers as much as we can in every subject, so we hardly use any books. This use of technology in class, is something that the four of us have never really experienced before, but now that we have gotten used to it, we wouldn’t be without. We all know that technology plays such a big part in all of our lives, and it evolves every day. We can proudly say that our school is one of the few who tries to keep up with it, and we all personally think that this way of working and learning online, is a process we will be lucky to bring into business later in life. But technology and Green Innovation are not the only things that make Nordahl Grieg Vgs stand out from the rest of the schools. The school building itself is designed to give us students the best learning experience possible. All of our classrooms are separated only with glass walls, which makes our school open and including. We think our school itself represents our vision – “daring minds in interaction”.

Finally, Mathias provided the following summary to the European education stakeholders:


So you may already have understood our opinions by how passionately we have talked about Green Innovation, and by how much we have focused our presentation on the study and it’s connection to learning spaces. The four of us are quite ecstatic about our choice of subjects in high school. After thinking about why we chose these topics in school we came to the conclusion that we liked having a diverse school day and having classes in new places and in new ways, (like when we have worked at different companies), has made this year more interesting. One of the real benefits of this is that we want to work instead of “having to” work. To prove this, last week we were told we were having a planing day and that we weren’t having marketing class. All the 14 students in class were disappointed that we were getting a day off :).

The other big reason we chose this study is because in the future worklife we will have to work interdisciplinary, since our coworkers will have other prerequisites and education. In big companies you have people working in economics, most likely IT, someone in the leadership, PR and more.

To make the world a better and greener place we need innovation, green innovation. Just exactly one month ago our school was selected by Ashoka, (the world’s largest organization for social entrepreneurship and changemaking), into Ashoka’s global network of innovative schools“.

After their talk, our four Green Innovation Students received much praise on twitter for their great performance, and below follow some of the many tweets from the EMINENT 2017 conference that day:



Optimisme hos klimaforskerne

Da er vi endelig i gang med et nytt skoleår og ikke minst Grønn innovasjon 2.0 her på Nordahl Grieg videregående skole (NGV). Nærmere 30 vg2-elever og 6 lærere ser med store forventninger frem mot de neste 10 månedene, i en tid da de grønne løsningene ser ut til å vinne frem mer og mer i samfunnet vårt. Sentrale stikkord for den grønne innovasjonslinjen ved NGV er tverrfaglig prosjektbasert fremtiden innovasjon, og elevene har valgt å enten fordype seg i realfag (Fysikk + IT) eller økonomi (EBU + Markedsføring og ledelse), med felles møtepunkt i faget “Teknologi og forskningslære” (se figuren under).


I dag (onsdag 30. august 2017) har elever og lærere ved den grønne innovasjonslinjen vært på bytur og bl.a. besøkt Bjerknessenteret for klimaforskning. I et engasjerende og lærerikt foredrag fortalte direktør Tore Furevik at optimismen er på vei tilbake hos klimaforskerne.


For omsider ser det ut til at verden forstår at noe må gjøres for å hindre den store katastrofen. Selv om USAs president Donald Trump har trukket landet ut av Parisavtalen, erkjenner de fleste andre at grønn energi er fremtiden. Et godt eksempel er Kina med sin storstilte utbygging på solenergi. Så nå gjelder det at norske politikere følger opp!

Dagens bytur begynte med frokost på VilVite, hvor alle hadde tatt med seg noen godbiter til måltidet.


Deretter var det duket for læringsprogrammet «Elevspleis», hvor elevene skulle jobbe i grupper og samarbeide om å lage en kjedereaksjon som går fra start til mål. En flott aktivitet hvor elevene fikk benyttet sin naturfaglige kompetanse i det kreative arbeidet – og stor honnør til VilVite som gang på gang makter å lage aktuelle og lærerike læringsprogrammer som engasjerer ungdommen!




Deretter var det tid for å besøke Tore Furevik og Bjerknessenteret for klimaforskning.


Vi startet besøket med et særdeles spennende foredrag (som beskrevet over), og deretter fikk elever og lærere gleden av å hilse på de andre forskerne tilknyttet dette internasjonalt svært høyt anerkjente klimaforskningssenteret.



En flott dag – og en utmerket start på Grønn Innovasjon 2.0 🙂


Store forventninger til den grønne innovasjonslinjen

Jeg er veldig usikker på hva jeg vil jobbe med i fremtiden, fordi jeg er interessert i så mange forskjellige ting. Grønn innovasjon holder alle dører åpne for fremtiden, og åpner kanskje en ny dør til en jobb som ikke eksisterer enda.
Maria Bruvik (16), Nordahl Grieg vgs.

Maria Bruvik, Sara Kolsrud Ellingsen og Selma Jerad går alle tre på VG1 studiespesialiserende ved Nordahl Grieg videregående skole. Da de for en tid tilbake skulle foreta det viktige fagvalget for VG2, var interessene ulike hos de tre venninnene: Maria ønsker å studere noe innen realfag, Sara tenker seg å bli ingeniør eller arkitekt, mens Selma planlegger å jobbe innenfor ledelse og markedsføring. Men selv om fremtidsperspektivene er ulike, gløder de tre ungdommene for klimaspørsmål og behovet for å skape en grønn fremtid. Derfor ble valget enkelt når de oppdaget at Nordahl Grieg vgs tilbyr en grønn innovasjonslinje på VG2 som samler både realister (Maria og Sara) og økonomer (Selma). Som forklart i tidligere blogginnlegg (blant annet i “Grønn innovasjon 2.0“), består den grønne innovasjonslinjen av realfagselever (Fysikk + IT) og økonomielever (EBU + Markedsføring og ledelse), med felles møtepunkt i Teknologi og forskningslære. I skrivende stund har 27 elever meldt seg på til Grønn innovasjon 2.0 for skoleåret 2017/18, og Maria legger ikke skjul på at hun gleder seg: “Det kommende skoleåret ser jeg veldig frem til. Det blir spennende å se hvordan fagene fungerer sammen i linjen, da jeg har hørt masse positivt om det! Jeg håper vi får gjort mye lærerikt og kjekt sammen med andre, og dratt på utflukter relevante for fagene. Jeg har også fått høre at grønn innovasjon har mange spennende samarbeidspartnere som jeg gleder meg veldig til å møte”.

fra venstre: Sara Kolsrud Ellingsen, Selma Jerad og Maria Bruvik.

Sara kan fortelle at hun ser for seg “…et år med mange gøye og lærerike prosjekter hvor vi får jobbet på tvers av fagene og hvor vi finner en “løsning” på problemet selv”. Hennes tanker om det kommende skoleåret oppsummerer godt hva som kjennetegner den grønne innovasjonslinjen ved Nordahl Grieg vgs, nemlig tverrfaglighetprosjektbasertfremtidsrettetinnovativ.

De tre ungdommene har i flere år reflektert rundt klimaspørsmål. For Selma sin del begynte det i overgangen til tenårene: “Klimaspørsmål er noe jeg har vært interessert i en god stund nå og jeg tror jeg begynte å tenke og diskutere det med andre når jeg var rundt 12-13 år. Jeg snakket masse med pappa om hvordan verden kom til å være fremover og hvorfor det kommer til å skje”. Maria ble opptatt av klimaspørsmål noen år senere: “Det var vel i 8. klasse jeg fikk øynene opp for naturfag og klimaspørsmål. Vi hadde et prosjekt om nettopp dette som var utrolig spennende. I senere tid har jeg også fått mange venner som har vist stort engasjement for klimaspørsmål, i blant annet ungdomsorganisasjonen Natur og Ungdom”. For Sara sin del begynte interessen allerede på barneskolen: “Jeg hadde en god venninne på barneskolen som var veldig opptatt av klima og miljø. Hun hadde el-bil før det ble “inn” og hun fortalte meg om global oppvarming”.

Alle de tre ungdommene deler en felles bekymring for de globale klimaendringene som finner sted. I den forbindelse peker Selma på økt havnivå, issmelting og mulig utryddelse av isbjørn. Maria trekker videre frem ekstremvær og økte temperaturer, mens Sara har noen ord å komme med til klimafornektere: “Jeg synest at det er skremmende mange som ikke tror på global oppvarming og at de globale klimaendringene er menneskeskapte. Naturen er sårbar og den drastiske temperaturøkningen er viktig å få under kontroll”.

Om troen på at vi mennesker skal klare å løse de globale klimautfordringene er ungdommene delte. Selma og Sara er de mest optimistiske, og sistnevnte sier: “Jeg tror vi har de ressursene og den kunnskapen vi trenger for å løse de globale klimaendringene”. Men Maria er ikke like overbevist: “Jeg er usikker på om de globale klimautfordringene kan løses av mennesker, nettopp fordi de skjer så fort. Det er vanskelig å bremse ned på noe vi lever av, som for eksempel produksjonen av olje og gass, men å finne nyere og mer moderne måter å skaffe energi på blir heldigvis satset mer og mer ressurser på. Jeg tror at hvis flere engasjerer seg i kampen, kan vi komme mye nærmere målet om å løse de globale klimautfordringene”.


Grønn innovasjon 2.0

På denne tiden for to år siden planla vi oppstarten av en grønn innovasjonslinje ved Nordahl Grieg videregående skole. Det skulle bli begynnelsen på et fantastisk lærerikt og spennende skoleår 2015/16, både for elever og lærere.

Nå er vi påny igang med å forberede Grønn Innovasjon 2.0 for kommende skoleår 2017/18. Tilbudet gis til de som begynner på VG2 studiespesialiserende, og denne innovasjonslinjen består både av realfagselever (Fysikk + IT) og økonomielever (EBU + Markedsføring og ledelse), med felles møtepunkt i Teknologi og forskningslære (se figuren under).


Sentrale stikkord for den grønne innovasjonslinjen ved Nordahl Grieg vgs er tverrfaglig prosjektbasert fremtiden innovasjon, og nederst i dette blogginnlegget utdypes disse stikkordene.

Men først: I dag hadde vi gleden av å møte elevene som skal gjennomføre Grønn Innovasjon 2.0 fra høsten av. I den anledning hadde vi også invitert Helene Frihammer fra Klimapartnere Hordaland, som gav et svært inspirerende og engasjerende klimaforedrag.


Innledningsvis pekte Frihammer på de mange utfordringene verden møter i dag – alt fra klimaflyktninger til økt flomfare i Nordfjord. Deretter viste hun frem en rekke eksempler på hvordan kreative innovasjonsløsninger gir håp for fremtiden.

Tilstede på dagens samling var også noen av elevene fra det første kullet på grønn innovasjon, som koste seg med velsmakende pizza:


Men først og fremst var møtet i dag for de nye elevene som starter på grønn innovasjon kommende skoleår 2017/18.



Etter pizza og foredrag ble elevene utfordret til å skrive 6 ord om fremtidens klimautfordringer, og som dere ser var det mye spennende og variert som kom til uttrykk:


amanda     henrik








Oppsummert ble dette en veldig givende dag på Nordahl Grieg videregående skole, hvor vi nå gleder oss stort til å sette igang med Grønn Innovasjon 2.0.

Nedenfor gis mer informasjon om hva denne grønne innovasjonslinjen handler om (deler av teksten nedenfor er tidligere publisert i blogginnlegget “På vei inn i fremtiden“).

Tverrfaglig og prosjektbasert
På grønn innovasjon skal det jobbes tverrfaglig. Akkurat det er forsåvidt ikke noe spesielt, de aller fleste av oss pedagoger har selvsagt samarbeidet på tvers av faggrenser tidligere. Men det unike er at denne tverrfagligheten er mye mer gjennomgripende på denne grønne innovasjonslinjen. Før vi gjennomførte grønn innovasjon for to år siden, hadde jeg så langt i min lærergjerning konsentrert meg utelukkende om “mine” fag, som er fysikk, matematikk og naturfag. Hva lærerne i Teknologi og Forskningslære og IT drev på med hadde jeg igrunnen ikke helt oversikt over. For ikke å snakke om fag som EBU og Markedsføring og ledelse, der var jeg nærmest blank! Men gjennom dette grønne innovasjonsprosjektet var det slutt på å sitte på hver vår tue. Nå skulle vi samarbeide tett alle sammen, og ett av de grepene vi gjorde for to år siden var å sitte sammen og diskutere de ulike fagenes kompetansemål og egenart. En av de viktige erkjennelsene slike diskusjoner gav meg, er at det ikke er nok å bruke fysikkunnskaper til å lage en teknologisk duppeditt som kan være bra for miljøet. Folk kjører for eksempel ikke elbil bare for at det er miljøvennlig. Derimot kan de tenkes å gjøre det hvis de kan kjøre i kollektivfelt, ha gratis offentlig parkering, slippe moms ved kjøp osv… Altså: For å skape et best mulig sluttprodukt, er vi avhengig av å samkjøre kompetansen fra en rekke ulike fag. Og det er nettopp denne tverrfagligheten som skal speile det grønne innovasjonsprosjektet: Gjennom skoleåret skal elevene jobbe prosjektbasert og bruke kunnskapen fra de ulike fagene til å komme opp med ulike produkter. Disse vil forhåpentligvis i noen tilfeller være så bra, lønnsomme og miljøvennlige at elevene kan selge det gjennom sin egen bedrift.

Fremtidig innovasjon
Hva skal vi jobbe med i fremtiden? Vi vet at samfunnet endrer seg raskere enn noengang før, og at mange av fremtidens jobber ennå ikke eksisterer. Vi vet at innovasjon vil være viktig for å videreutvikle og skape nye arbeidsplasser, og vi vet at teknologi har fått og vil ha en sentral rolle i menneskers liv. Vi vet også at grønne innovasjoner vil være bærekraftige og mer levedyktige enn de som ikke er klimavennlige. Vi vet at klimaet er truet, og at det skrikes etter de gode løsningene. Vi tror det er større muligheter for å lykkes med innovasjoner dersom ulike faggrupper jobber sammen. Dersom realister og økonomer jobber sammen om innovasjon, er det lettere å luke vekk tekniske og økonomiske svakheter ved innovasjonen.

For at Norge skal være en offensiv bidragsyter i samfunnsutviklingen, bør arbeidet med grønne innovasjoner starte i skolen. Gjennom å jobbe prosjektbasert vil både realfags- og økonomielevene få utvidet horisonten sin og få en langt bedre forståelse av hvordan samfunnet fungerer og hva som vil være de gode løsningene.



Etter høstferien 2015 startet vi det “hemmelige” prosjektet En ren hverdag. I prosjektet har elevene utarbeidet ideer og produkter som skal hindre forsøpling og holde det rent rundt oss. Prosjektet har flere faser, og i den første uken var det markedsundersøkelser for økonomielevene i Markedsføring og ledelse, deretter startet elevene idéutvikling i Entrepenørskap og bedriftsutvikling.

I mellomtiden hadde vi litt fri fra prosjektet i Teknologi- og forskningslære. En glimrende mulighet til å teste ut et konsept vi foreløpig kaller


Konseptet er slik: laboratoriet er åpent, lærer er tilgjengelig og kan veilede. Men elevene kan gjøre akkurat hva de vil.

Tanken er å la elevene utforske sine egne interesser, uten noen forpliktelser eller krav utenfra. Elevsentrert læring om du vil.

Kanskje eleven har lyst til å lære å lodde? Eller kanskje utforske bruk av ulike sensorer med Arduino? Lage en LED-kube? Eller tegne i AutoCAD? Lage Eiffeltårnet med loddetinn? Modifisere RC-bilen din? Bare prate? Spille dataspill? Lese til matteprøven?

Ja, noen valgte også å lese til en prøve, til tross for at de har adgang til et skaperverksted fullt av morsomme ting. Men, det fikk de gjøre, det er hele konseptet, ingen krav eller formaninger fra lærers side. Leketid er et forsøk på å signalisere at elevene skal slippe seg litt fri mentalt.

Så hva skjedde?

Å slippe elevene løs på denne måten er et ganske spennende eksperiment. Elevene syntes tydelig det var et gøy konsept. Og i de par sesjonene vi har hatt foreløpig har de gjort mange forskjellige ting, faktisk de fleste av forslagene over, med unntak av RC-bil.

Sesjonene preges av høy entusiasme i begynnelsen, dyp konsentrasjon, og til slutt prat. Ca. 90 min ser foreløpig ut til å være en fin tidsramme. Det er passe tid til at elevene kommer igang med det de vil, får nok tid til konsentrasjon og til å komme et stykke på vei. Samtidig, etter 90 min virket våre elever mette og klare for andre ting.

Hvorfor gjør vi dette?

Dette er et eksperiment. Vi ønsker å se hva som skjer når elevene får full frihet i skoletiden til å gjøre det de har lyst til, når de har tilgang til skaperverksted, gaminglab og lærer. Vi forventet, og har også observert at det skjer mye læring i leketiden. Mange elever hadde lyst til å prøve å lodde, mange hadde lyst til å lære AutoCAD. Vi er også nysgjerrig på hva slags prosjekter elevene kan finne på når de får fritt spillerom. Vi har sett et par eksempler hvor man f.eks. ønsket å lage figur i loddetinn, eller lage en lysende kube med LED.

Richard Feynman vant nobelprisen i fysikk for sitt arbeid innen kvanteelektrodynamikk[1].  De store oppdagelsene han gjorde kom ifølge Feynman når han lekte seg med fysikken, når han ikke brydde seg noe om betydningen av det han gjorde[2]. Science fiction-forfatter og professor i biokjemi Isaac Asimov, skrev noen liknende tanker om kreativitet[3]: kreativiteten har det best i uformelle omgivelser når det ikke er noen eksterne insentiver knyttet til kreativiteten, når man tør å slippe seg litt løs.

Gjennom egne erfaringer vet vi at elevene noen ganger kan få litt skylapper, spesielt når det blir snakk om vurdering. Elever blir lett fokusert på hva læreren ønsker at de skal svare eller gjøre. Men for en gangs skyld får de ikke mulighet til å lure på det, alt er opp til dem.

[1] The Nobel Prize in Physics 1965 http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1965/

[2] “Surely you’re joking, Mr. Feynman”, by Richard Feynman, Copyright 1985, pg. 157-158. https://www.physics.ohio-state.edu/~kilcup/262/feynman.html

[3] How Do People Get New Ideas?, by Isaac Asimov, MIT Technology review,  20.oktober 2014 (Asimovs essay er fra 1959) https://www.technologyreview.com/s/531911/isaac-asimov-asks-how-do-people-get-new-ideas/



Våre gode samarbeidspartnere

«Klima og miljø er bokstavelig talt et hett tema for tiden. Som utdanningsinstitusjon ser vi det som vårt ansvar å skape arenaer som gir unge mennesker en reell mulighet til å ta ansvar for fremtiden. De trenger en ny type kunnskap, de må øves opp til å jobbe på andre måter, samhandle på tvers av fagdisipliner og med eksterne parter. Med dette som utgangspunkt planlegger vi på Nordahl Grieg videregående skole å opprette et utdanningsløp for grønn innovasjon»


Med ordene over inviterte rektor Lin Marie Holvik høsten 2014 næringsliv og høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner til et samarbeid om et grønt innovasjonsstudie ved Nordahl Grieg vgs. Responsen skulle vise seg å være svært god, og på det første planleggingsmøtet vårt den 28. januar 2015 var en rekke sentrale samarbeidspartnere tilstede: Tidl. fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås ved Universitetet i Bergen, strategisk rådgiver Hanne Wetland ved Innovasjon Norge, Arild Lunde fra Forsvarsbygg & Norsk Solenergiforening Bergen, samt Vegard Laukhammer, leder for fornybar energi i CMR og ildsjelen bak Greenstat.

Samtalene fra dette første planleggingsmøtet bekreftet at ideen om et grønt innovasjonsstudie på vgs var både bærekraftig og ønskelig. De eksterne samarbeidspartnerne gav klar tilbakemelding på at Nordahl Grieg vgs burde gå videre med planene om en grønn innovasjonslinje, og flere likte spesielt tanken om at helt ulike fagdisipliner internt og eksternt skulle møtes og samarbeide om ulike tema. Tømmerås fra UiB satte ord på det mange i rommet denne onsdagen trolig tenkte: “Dette er et sabla gøy initiativ“!

Så arbeidet om en grønn innovasjonslinje fortsatte for fullt ved Nordahl Grieg vgs våren 2015, og endte som kjent med at vi startet opp med det første grønne kullet dette skoleåret.

Som vist i flere blogginnlegg har vi hatt stor glede av våre gode samarbeidspartnere denne oppstartshøsten. Allerede på åpningsdagen 20. august hadde vi gleden av å ønske velkommen Professor Tore Furevik ved Univ. i Bergen og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Deretter var det duket for ett av høstens store prosjekter, Fremtidspiloten, som har vært et samarbeidsprosjekt mellom Raftostiftelsen, Impact Hub – Bergen og Bærekraftige Liv. Dette prosjektet kan dere lese mer om i blogginnlegget “Syv intense uker er tilbakelagt“. Her får vi også høre om den dagen da elevene ved grønn innovasjon fikk lære om utvikling av forretningsmodeller under kyndig ledelse av Hanne Wetland og Claus Gladyszak fra Innovasjon Norge.

I begynnelsen av november fikk vi besøk av Nils-Ottar Antonsen fra Høgskolen i Bergen og Per Svae fra Hordaland Fylkeskommune, og på bildene under diskuterer elevene fremtidens energiløsninger med gjestene.



Selv om den grønne innovasjonslinjen ved Nordahl Grieg vgs kun er knappe 4 måneder gammel, begynner listen over aktuelle samarbeidspartnere å bli særdeles omfattende. Så det er bare å glede seg til fortsettelsen 🙂

Her følger en oversikt (i tilfeldig rekkefølge) over våre gode samarbeidspartnere:

  • Universitetet i Bergen
  • Norges Handelshøyskole
  • Høgskolen i Bergen
  • DNV GL
  • Greenstat
  • Norsk Klimastiftelse
  • Klimastiftelsen
  • BIR
  • BKK
  • Bergen Solenergiforening
  • Forsvarsbygg
  • Bergen Næringsråd
  • Innovasjon Norge
  • Raftostiftelsen
  • Impact Hub – Bergen
  • Bærekraftige Liv
  • Hordaland Fylkeskommune
  • Naturvernforbundet

Gaming for å forstå fysikkens lover

Ved Nordahl Grieg vgs har det de siste årene vokst frem en unik kultur for bruk av spill i undervisningen. En viktig årsak til dette heter Aleksander Husøy og Tobias Staaby. Som del av lektorstillingene sine ved skolen er de to lærerne spillpedagoger, og i 2015 vant de Gullepleprisen for måten de har utnyttet IKT i læring på en god måte. I samarbeid med Senter for IKT i utdanningen har Husøy og Staaby utviklet læringsopplegg for iktipraksis i The Walking Dead i etikk og Civilization IV i samfunnsfag, engelsk og norsk.

Men det er ikke bare Husøy og Staaby som har latt seg inspirere til å inkludere spill i undervisningen. Allerede i 2012 benyttet lektor i fysikk, Jørgen Kristoffersen, spillet Portal 2 i fysikktimene. Til PressFire uttalte Kristoffersen blant annet dette: “Spillet blir et avansert verktøy for å gjennomføre fysikkforsøk. Dette verktøyet gir meg og elevene muligheter for ting som er vanskelig i den virkelige verden, for eksempel kan en slippe objekter (eller spilleren selv) fra svært store høyder uten å risikere liv og lemmer”.

Personlig har jeg liten erfaring med bruk av spill i undervisningen, men takket være nybrottsarbeidet til strålende pedagoger som Husøy, Staaby og Kristoffersen, har jeg nå omsider tatt sjansen på å prøve meg. De siste ukene har realfagselevene ved den grønne innovasjonslinjen jobbet med bl.a. Newtons lover, og nå er tiden kommet for å sjekke om disse lovene (og andre fysiske lover) har gyldighet i spillet Portal 2. Konkret skal elevene arbeide med følgende problemstillinger:

  1. Design et eksperiment hvor du måler tyngdens akselerasjon i spillet. Bruk enhet paneler/s^2
  2. Anta at tyngdens akselerasjon er den samme som på jorden: 9.81 m/s^2. Hva må et panel da tilsvare i meter? Virker det rimelig?
  3. Gjengir spillet alle fysiske lover korrekt? Test ut to til tre av de fysiske lovene du har lært om i år ved hjelp av vitenskapelig metode. Lag hypotesetester/demonstrasjoner som viser at spillet gjengir fysikken riktig/galt.

Torsdag denne uken (19/11) hadde elevene sin første økt i Nordahl Grieg sitt gamingrom, og det var tydelig at spill er noe som fenger elevene. Ved to anledninger fortalte jeg ungdommene at “nå er det friminutt”, begge ganger til “døve ører”. Som bildene under viser, var konsentrasjonen på topp hele tiden 🙂