0

– Vi vil klare å redde kloden

To av elevene ved den nye grønne innovasjonslinjen til Nordahl Grieg vgs er Jørgen Holstad Engelsen og Magnus Haukeland.

begge      (Jørgen til venstre, Magnus til høyre)

Begge er godt fornøyde med opplegget så langt: “De første 7 ukene ved det grønne innovasjonsstudiet har vært lærerikt med besøk fra mange spennende og interessante personer” forteller Jørgen som spesielt trekker frem foredragene til Claus Gladyszak fra Innovasjon Norge og Tore Furevik fra Bjerknessenteret for klimaforskning/Universitetet i Bergen. “Skoledagen har vært gøy med mange alternative former for læring” slår Jørgen fast. Magnus deler flere av de samme tankene: “De første ukene har vært litt som jeg håpet på, vi har gjort prosjekter som har vært veldig lærerike og interessante, særlig besøket fra Innovasjon Norge. Det har vært en god kombinasjon mellom skole og alternativt innhold”.

Magnus    Jørgen

Et annet prosjekt som trekkes frem er FremtidsPiloten (som dere kan lese mer om i dette innlegget), og spesielt den siste delen som handlet om ideutvikling og skaperkraft. Dette arbeidet ble gjennomført hos Impact Hub Bergen, der elevene skulle omsette egne ideer til utvikling av prototyper og teste løsninger. “Prototypverkstedet med The Hub var ekstremt gøy” er den klare dommen til Jørgen (noe denne videoen tydelig viser 🙂 ), som håper å få fortsette med lignende aktiviteter ved den grønne innovasjonslinjen i tiden fremover. Om forventningene sine til fortsettelsen videre forteller Magnus: “Jeg håper på flere prosjekter hvor vi kanskje jobber med bedrifter eller gründere, og at vi skal ta for oss framtidsrettede problemstillinger”.

“Hemmelig” prosjekt
Når det gjelder veien videre, vil elevene ved den grønne innovasjonslinjen få presentert et konkret prosjekt å jobbe med mandag 12/10 etter høstferien. Dette prosjektet vil de så holde frem med til medio desember måned, og vi lærere er utrolig spente på hva som kan komme ut av dette arbeidet. Foreløpig vet ikke elevene hva prosjektet skal handle om, og grunnen til dette er at vi ønsker elevenes løsninger på det problemet vi skal presentere for de. Så i stedet for at elevene skal bruke høstferien til å spørre familie, venner og bekjente om innspill på prosjektets problemstilling, ønsker vi at de skal komme med sine egne tanker, vurderinger og refleksjoner når de starter opp med prosjektet om ca 10 dager.

h9X22OiOwvLizJ1k2lN8DOdozA-3drGuwQH72-ERbbw   

Strategiske valg
Men selv om elevene ennå ikke vet hva de skal jobbe med etter høstferien, vil de ikke møte opp uforberedt. For mange av de aktivitetene og valgene vi lærere har gjort gjennom oppstartsperioden har skjedd med tanke på dette første egne prosjektet. Eksempelvis har elevene gjennom fysikkundervisningen så langt arbeidet med følgende tema: “Elektrisitet” og “Fysikk og teknologi“. Begge disse temaene blir vanligvis gjennomgått på slutten av skoleåret, all den tid både “Ergo” og “Rom stoff tid” (som er de to brukte læreverkene i fysikk i Norge) omtaler disse temaene sist. Men vi har vurdert det dithen at kunnskapen elevene får om disse temaene vil være hensiktsmessig når de møter på det “hemmelige” prosjektet etter høstferien. Fysikkundervisningen har forøvrig skjedd i nært samspill med undervisningen i Teknologi og forskningslære, der elevene har brukt den første tiden på å bli kjent med grunnleggende elektronikk. Elevene har lært om ulike komponenter som motstander, dioder og sensorer, samt gjort noen små forsøk med komponentene og testet litt hvordan de fungerer i en krets. Dette grunnlaget gir elevene noen av verktøyene de trenger når de skal begynne å designe produkter. Etter de 7 første ukene har nå elevene et fint grunnlag til å leke seg med elektronikken fremover.

MvJHLoHoLEnPikofwkrTJqJB9Kg_zyGrLw-YLUGvnII


Motivasjonen bak å velge den grønne innovasjonslinjen

Tilbake til de to elevene og deres motivasjon for å velge den grønne innovasjonslinjen ved Nordahl Grieg vgs. Magnus sier: “Jeg valgte den grønne linjen først og fremst fordi jeg syntes den hørtes veldig interessant ut. Dessuten er linjen veldig framtidsrettet, og jeg tror den ekstra kompetansen jeg kan få her vil være attraktiv i framtiden”. Jørgen har lignende tanker for sitt valg: “Jeg valgte denne linjen fordi jeg er interessert i nyskapende teknologi og hadde lyst til å være med på å skape noe nytt. Synes også det grønne skiftet som er nødt til å skje i Norge er spennende å være med på”.

zbCpa8C4Iw-z66gqswF-TmpnCI_AyRJDQlHuW4tDNeE

Livet etter vgs
Når det gjelder planer for høyere utdanning etter videregående, er Jørgen klar i sin tale: “Jeg har lyst til å flytte til Trondheim og ta ingeniørstudiet ved NTNU“. Magnus er noe mer usikker: “Fortsatt litt tidlig å si eksakt for min del, men det blir i allefall noe innen grønn innovasjon”. Om drømmejobben til Magnus hersker ingen tvil: “Jeg er eier for en bedrift jeg startet etter en ide jeg fikk fra den grønne innovasjonslinjen”. Jørgen sin drømmejobb er å “jobbe i et nytt firma som har æren av å ha brakt Norge fra olje-alderen og inn i en grønn fremtid. Slik som Statoil skapte oljeeventyret for Norge for 40 år siden”.

Vil vi redde kloden?
Det store spørsmålet er uansett om det nok tid til å redde kloden. Hva tenker to unge og reflekterte herremenn om fremtidsutsiktene for planeten vår? En nøktern Jørgen konstaterer at det er mange dyktige personer som jobber hardt for å finne nye bærekraftige løsninger. “Jeg tror at vi kan klare å redde jordkloden, men det vil kreve handling før det er for seint”. Magnus er langt mer optimistisk: “Ved hjelp av den grønne innovasjonslinjen, blir det null problem. Vi vil klare å redde kloden” 🙂

0

Syv intense uker er tilbakelagt

Utrolig nok har det allerede gått syv uker siden vi ønsket elevene velkommen til Grønn Innovasjonslinje ved Nordahl Grieg videregående skole. Og for noen uker det har vært.

Som beskrevet i et tidligere innlegg sparket vi det hele i gang med et besøk av Professor Tore Furevik ved UiB og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning som ga oss siste status fra klimaforskningen og utfordret elevene på sentrale problemstillinger rundt det grønne skiftet.

Vi hadde knapt nok blitt kjent med elevene før ett av høstens største prosjekter, FremtidsPiloten, ble startet opp. Fremtidspiloten er et samarbeidsprosjekt mellom Raftostiftelsen, Impact Hub – Bergen og Bærekraftige Liv. Visjonen i Fremtidspiloten er å dyrke frem lokale endringsagenter med tro på at de selv kan påvirke egen og andres bærekraftige fremtid. Heldige som vi var fikk vi være en av to pilotskoler for dette spennende undervisningsopplegget.

FremtidsPiloten har tatt våre elver med på en spennende og utfordrende reise der de har fått omfattende kunnskaper om de komplekse, globale utfordringene vi står overfor sett i forhold til menneskenes livsbetingelser. Vi startet opp Rettighetstanken på Raftohuset hvor fokus for dagen var sammenhengen mellom våre egne liv og klimaendringene.

11905761_10206554595877271_6293225731996166721_n12002818_10206554594717242_6935359847602273467_n

Neste etappe på reisen var kanskje den som pirret mange mest, ett heldags rollespill med inntil 60 roller der fokus ¨var på å vise hvordan vi påvirker klimaet og hvordan klimaendringer påvirker oss. Elevene fikk tildelt roller flere dager før gjennomføringen av rollespillet, slik at de kunne stille forberedt til det som skulle skje. Og uten å ta munnen for full vil jeg si at dette var en skoledag ulik de fleste andre skoledager.

Tredje og siste del av FremtidsPiloten dreiet seg om ideutvikling og skaperkraft. Under ledelse av profesjonelle prosessledere fra Impact Hub Bergen og Bærekraftig Liv skulle elevene arbeide i team der de skulle kanalisere egne ideer og engasjement fra tanker til handlinger. Etter en første dag med ideutvikling var andre dag satt av til utvikle prototyper og teste løsninger. Impact Hub Bergen og omliggende gater og smau ble gjort om til arenaer for informasjonsinnhenting og testing av prototyper. Håndtverkere i nærheten ble involvert og lokale bedrifter fikk besøk av nysgjerrig ungdom. Det ble en av de dagene man skulle ønske aldri tok slutt.

12091419_10206584306020006_2454513552682295102_o 12087149_10206584309820101_2314161182685992414_o 12068639_10206584310180110_1258385960349115245_o

Innimellom alt dette har det også vært plass for mer ordinære skoledager, men også her har det vært spennende og utradisjonelt innhold. Blant annet var en hel dag satt av til utvikling av forretningsmodeller under kyndig ledelse av Hanne Wetland og Claus Gladyszak fra Innovasjon Norge. Forretningsmodellen skal beskrive hvordan en organisasjon skal gjennomføre hele forretningsløpet i praksis, med andre ord ikke det enkleste for 17 år gamle elever. Resultatene fra dagen ble imponerende bra, og har lagt et godt fundament for hvordan vi skal utvikle de kommende prosjekter på Grønn Innovasjonslinje.

12003179_10206545604812500_1449093513694233900_n 12004700_10206545604732498_2008163896956261255_n

0

Endelig igang!

Så er endelig “eventyret” igang! Etter flere måneder med planlegging, kunne vi denne uken omsider ønske elever og lærere velkommen til den nye grønne innovasjonslinjen ved Nordahl Grieg videregående skole.

Som forklart i en tidligere bloggpost, omhandler den grønne innovasjonslinjen elever på vg2 studiespesialiserende. Planen er å gjennomføre prosjektbasert undervisning hvor realfagselever (Fysikk + IT) samarbeider tett med økonomielever (EBU + Markedsføring og ledelse), og hvor ungdommene har et felles møtepunkt i faget Teknologi og forskningslære. Et viktig mål for den grønne innovasjonslinjen er å gjøre dagens ungdommer i stand til gjennomføre det grønne skiftet i fremtiden og bidra til en bærekraftig verden.

På åpningsdagen torsdag 20. august hadde vi gleden av å ønske velkommen Professor Tore Furevik ved Univ. i Bergen og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

IMG_1985

Furevik åpnet med å gi oss siste status fra klimaforskningen, og utfordret deretter elevene til cafediskusjon rundt følgende fire problemstillinger:

1) Er det riktig (økonomisk, samfunnsmessig, etisk) å åpne opp nye oljefelt nær iskanten eller i nærheten av andre følsomme områder?
2) Skal vi fortsette å bruke penger på å utvikle fangst og lagring av CO2?
3) Hvordan kan Norge best bidra til å få til en bærekraftig fremtid?
4) Hvilke tiltak kan bety mest for energieffektivisering i de store byene i Norge? Og hvem er det som bestemmer dette?

IMG_2001

Dagen ble avsluttet med en engasjerende plenumsdiskusjon der elevene diskuterte de fire problemstillingene.

Vi gleder oss til fortsettelsen! 🙂

0

Forventningene stiger

Denne våren har planleggingen av et nytt grønt innovasjonsprosjekt pågått for fullt ved Nordahl Grieg vgs, og nå som sommeren er i anmarsj begynner bitene å falle på plass. Bildene nedenfor er fra en samling vi nylig arrangerte med elevene som har takket ja til å være med på dette “eventyret”:

IMG_1179   IMG_1230   IMG_1227    IMG_1252

Selv har jeg erfart at den nysgjerrigheten jeg gikk inn i dette prosjektet på har blitt forvandlet til stor entusiasme og høye forventninger om hva vi sammen kan få til. Det er spesielt tre grunner som gjør at jeg tror det grønne innovasjonsprosjektet ved Nordahl Grieg vgs kan bli svært bra:

For det første har vi dette med at det skal jobbes tverrfaglig. Akkurat det er forsåvidt ikke noe nytt, jeg har selvsagt samarbeidet på tvers av faggrenser tidligere. Men det nye er at denne tverrfagligheten blir mye mer gjennomgripende. Så langt i min lærergjerning har jeg konsentrert meg utelukkende om “mine” fag, som er fysikk, matematikk og naturfag. Hva lærerne i Teknologi og Forskningslære og IT driver på med har jeg igrunnen ikke hatt helt oversikt over. For ikke å snakke om fag som EBU og Markedsføring og ledelse, der har jeg nærmest vært blank! Men gjennom dette grønne innovasjonsprosjektet er det slutt på å sitte på hver vår tue. Nå skal vi samarbeide tett alle sammen, og ett av de grepene vi har gjort den siste tiden er å sammen diskutere de ulike fagenes kompetansemål og egenart. En av de viktige erkjennelsene slike diskusjoner har gitt meg, er at det ikke er nok å bruke fysikkunnskaper til å lage en teknologisk duppeditt som kan være bra for miljøet. Folk kjører for eksempel ikke elbil bare for at det er miljøvennlig. Derimot kan de tenkes å gjøre det hvis de kan kjøre i kollektivfelt, ha gratis offentlig parkering, slippe moms ved kjøp osv… Altså: For å skape et best mulig sluttprodukt, er vi avhengig av å samkjøre kompetansen fra en rekke ulike fag. Og det er nettopp denne tverrfagligheten som skal speile det grønne innovasjonsprosjektet: Gjennom skoleåret skal elevene jobbe prosjektbasert og bruke kunnskapen fra de ulike fagene til å komme opp med ulike produkter. Disse vil forhåpentligvis i noen tilfeller være så bra, lønnsomme og miljøvennlige at elevene kan selge det gjennom sin egen bedrift.

10641107_10205709125341036_298502325094032806_n 11403385_10205709121420938_6302718743688479494_n

Den andre grunnen til at jeg ser veldig frem til dette prosjektet, er det enkle faktum at vi skal i gang med noe nytt og spennende som vi ikke helt vet hvordan kommer til å se ut. Og akkurat det gir meg litt flashback til gamle dager, da jeg jobbet som forsker. For som forsker skal du komme opp med noe nytt som du ikke helt ser konturene av ennå. Det er ikke alltid like enkelt, men å være i et miljø som tenker utvikling, innovasjon og forskning, så kommer de gode løsningene. Veien blir til mens man går. Og det er jo nettopp det som vil være tilfelle her: Gjennom at hver enkelt av elevene, og vi lærere, sammen søker de gode løsningene, ja, da vil sluttresultatet kunne bli veldig bra.

11401524_10205709125421038_9067391914434909374_n 11391128_10205709124421013_6591268557072760084_n

Den tredje grunnen er at jeg tenker dette grønne innovasjonsprosjektet tar på alvor de store miljøutfordringene vi står ovenfor. Det snakkes hele tiden i politikken og samfunnet om “det grønne skiftet” men jeg føler at ting går alt for tregt. Da jeg selv var elev i vgs på begynnelsen av 90-tallet, minnes jeg at jeg var veldig inspirert av Gro Harlem Brundtland og FN-rapporten “Vår felles framtid” (som kom ut i 1987). Gjennom denne rapporten ble miljøet plassert øverst på den internasjonale dagsorden, og begrepet “bærekraftig utvikling” ble allment kjent. Siden da har kunnskapen vår om klima og miljø rast i taket, men det samme kan dessverre ikke sies om samfunnets vilje til å ta utfordringene på alvor. Nå er vi kommet til 2015, og så langt i år har vi allerede rukket å se at politikerne flytter på iskanten, åpner opp nye oljefelt og bestemmer seg for å forurense Førdefjorden. Så det trengs definitivt et skifte for å innrette samfunnet mot et grønnere samfunn, og hva bedre enn at det er i skolen det skjer. For det er jo ungdommene som skal føre verden videre. Jeg tror de unge vil klare det dagens samfunnsaktører vil og vil, men ikke ser ut til å få til, nemlig gjennomføre et grønt skifte og bidra til en bærekraftig verden.

11390216_10205709122700970_7221116893159972336_n 11390132_10205709123540991_6074776255177016367_n

0

På vei inn i fremtiden

Ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen planlegger vi i disse dager oppstarten av et grønt innovasjonsprosjekt fra og med skoleåret 2015/2016. I første omgang er det elever på vg2 studiespesialiserende som får tilbud om å være med, og planen er å gjennomføre prosjektbasert undervisning hvor realfagselever (Fysikk + IT) samarbeider tett med økonomielever (EBU + Markedsføring og ledelse), og hvor ungdommene har et felles møtepunkt i faget Teknologi og forskningslære.
1376617_10151607785331389_277257274_n

På denne bloggen vil vi jevnlig dele diskusjoner, refleksjoner og erfaringer fra prosjektet.
226871_10151252669661389_119844553_n

Bakgrunn for prosjektet

Hva skal vi leve av i fremtiden? Vi lever i en tid hvor klimaet trues blant annet på grunn av stort forbruk av fossilt brensel. Verden har blitt oppmerksom på denne trusselen, og i mange land utvikles, effektiviseres og tas nye grønne energiformer i bruk. Norge har en økonomi som er bygget opp på store inntekter fra utvinning og produksjon av olje og gass. På sikt vil dette måtte endre seg. Grunnlaget for fremtidige generasjoner er i fare; biologisk mangfold, forbruk, egoisme. Måten vi utvikler forretninger nå ødelegger for fremtidig forretning. Dette må bedriftene ta innover seg. Menneskelig arbeidskraft er den viktigste ressurs. Verdiskapningen kan økes på en bærekraftig måtes, ved at ressursene utnyttes bedre.
1394118_10151632861901389_1549172611_n

Hva skal vi jobbe med i fremtiden? Mange av fremtidens jobber eksisterer ikke. Vi vet at innovasjon vil være viktig for å videreutvikle og skape nye arbeidsplasser, og vi vet at teknologi har fått og vil ha en sentral rolle i menneskers liv. Vi vet også at grønne innovasjoner vil være bærekraftige og mer levedyktige enn de som ikke er klimavennlige. For at Norge skal være en offensiv bidragsyter i samfunnsutviklingen, bør arbeidet med grønne innovasjoner starte i skolen.
60402_10151289539656389_929035511_n

Hvordan lykkes med fremtidige innovasjoner? Svært mange forsøk på innovasjoner lykkes ikke. For at en innovasjon skal ha livets rett må den treffe et behov i markedet og den må tilføre noe nytt enten det er et nytt produkt, en ny arbeidsmetode eller ny løsning for en utfordring. Vi tror det er større muligheter for å lykkes med innovasjoner dersom ulike faggrupper jobber sammen. Dersom realister og økonomer jobber sammen om innovasjon, er det lettere å luke vekk tekniske og økonomiske svakheter ved innovasjonen. Vi tror også sjansen til å lykkes med innovasjoner øker hvis elevene lærer seg å bruke utforskende metoder i læring. Læring ved å løse oppdrag på vegne av bedrifter og offentlige instanser, vil gjøre opplæringen realistisk og mer spennende enn tradisjonelle metoder som er mest brukt i skolene. For å møte den fremtiden som vi vet venter elevene, ønsker vi å etablere et prosjekt som gjør elevene kvalifisert for de utfordringene de vil møte i samfunnet og næringslivet.